Hurtigtuteskipet, "Prinsesse Ragnhild"s, mystiske krigsforlis onsdag, den 23. oktober 1940 nord for Bodø.
Det Nordenfjeldske Dampskipsselskap, Trondheim.
D/S <Prinsesse Ragnhild>
| Vraket av "Prinsesse Ragnhild" | |
| Avdukingen i Bodø | |
Hurtigruteskipet "Prinsesse Ragnhild" var Det Nordenfjeldske Dampskipsselskaps stolthet, som dessverre ble senket i Vestfjorden den 23. oktober 1940. Skipet var den første hurtigrute som var utstyrt med ekkolodd.
"Prinsesse Ragnhild" hadde Vestfjordens "Blå Bånd" på ruten Bodø - Svolvær på 3 timer og 44 minutter.
Den 10. april 1940 forsøkte tyske fly å senke skipet uten at det lykkes.
Byggeår 1931.
Verft: AS Fredrikstad Mekaniske Verksted
Tonnasje: 1590 brt
Lengde: 71,62 m
Bredde: 11,43 m
Dybde: 4,8 m
Hovedmaskin: 1 stk. 4-syl. compound dampmaskin 2360 ihk. Fart: 16,5 knop.
Sertifisert for: 400 passasjerer, og køyplass for 200.
Skipsfører: Kaptein Paul Sigvart Otilus Brækhus.
Hurtigruteskipet, D/S "Prinsesse Ragnhild" forlot Bodø omlag kl. 10.30 den 23. oktober, for å krysse Vestfjorden.
Nord av Bratten fulgte skipet en kurs noe sørøst for den vanlige leden, for å unngå det minefeltet som britene hadde lagt den 8. april 1940.
Om bord var et mannskap på 50 personer. Man regner med at det var ca 95 norske passasjerer og et ukjent antall tyske soldater. Det var så fullt om bord at det var vanskelig å finne sitteplass. Senere er antallet tyskere angitt til å være omlag 350. Det var folk som knapt hadde sett saltsjø noen gang.
Det blåste liten kuling fra sørvest. Sikten var relativt god, selv om det var regn og sluddbyger. Omlag kl 1120, da "Prinsesse Ragnhild" var kommet sørøst av Landegode fyr, ble skipet rammet av en voldsom undervannseksplosjon midtskips.
Kapteinen fortalte under sjøforklaringen, at skipet ble løftet opp, så han ble kastet i været og falt ned på brudekket, delvis på knærne. Folk ble kastet rundt i et forferdelig kaos. Løse ting ble kastet rundt og panelvegger løsnet. Mange ble såret og drept av eksplosjonen.
Skipet krenget over og sank i løpet av 8 - 10 minutter. 79 nordmenn omkom i denne katastrofen, samt et ukjent antall (det er antatt 230) tyske soldater. Den 30. mai 1998 ble det avholdt en minneseremoni
Frakteskuta <Batnfjord> kom til og fikk tatt om bord folk fra sjøen. <Batnfjord> var lastet med fiskekasser. Mannskapet lempet kassene over bord, for å få plass for reddede og døde. 137 mennesker ble tatt om bord. 5 døde før de kom til Bodø. Livbåtene hadde tatt op folk fra sjøen, var så overfylt at de kunne ikke ta flere om bord. Mange av de som lå i sjøen, hengte seg fast i båtripene så lenge de klarte å holde taket.
Dn andre båten som kom til var
fiskebåten <Gangerolf>. De tok opp 14 levende og 2 døde. En mindre,
tredje båt som kom noe sent, fikk tak i bare en overlevende. Blant
tyskerne ble det full panikk. De hoppet vilt om bord i fullastede livbåter og
jaget unna barn og kvinner. Det ga ulykken et større omfang enn nødvendig. De
grusomme sener i sjøen kan ikke beskrives.
Til begynnelsen
Det spørsmål har mange stilt. Tyskerne dysset ned denne saken, og lite har skjedd etterpå, inntil sykepleier Åge Johansen begynte å arbeide med saken for noen år siden. Mange pårørende er takknemlig for det han har fått til ved seremonien den 30. mai 1998 og senere avdukingen av minnestøtta på kaia i Bodø den 22. oktober år 2000.
Under seremonien den 30. mai ombord i hurtigruteskipet "Vesterålen" gikk skipet til stedet der tragedien skjedde. Stedet ble velsignet og er i dag å anse som en skipsgravplass.
Med på turen på hurtigruta, var en pensjonert tysk prest. Han unnskyldte det som hadde skjedd til sokneprest Eidner. Visste den tyske presten noe han ikke fortalte? Tyskerne hadde lagt lokk på hele tragedien.
Det var mye ammunisjon og annet krigsutstyr i lasterommene om bord, og det er ikke usannsynlig at det var årsaken til tragedien, eller en medvirkende årsak til tragediens omfang. Åge Johansen mener at det verken var torpedoer eller miner som senket "Prinsesse Ragnhild". Miner skulle ikke være lagt ut i den mer østlige kursen skipet fulgte.
En passasjer, Ragnar Jakobsen, som kom ombord i Bodø, forteller følgende: "Før jeg gikk ombord, kom det en kjenning og spurte om jeg "tør å gi dæ ut på en sjøreise i disse tider med aill de herran tyskeran". Senere har jeg forstått at han jeg møtte, ville gi opplysninger på forhånd".
Ragnar Jakobsen lovte mannen ikke å røpe hvem han var. Åge Johansen holder muligheten åpen for senkingen kunne være en sabotasjehandling mot tyskerne, men ingen vet noe sikkert.
Vraket av "Prinsesse Ragnhild" funnet.
Styrerattet på "Prinsesse Ragnhild" . Foto: KNM "Tyr"
I mars år 2000 ble vraket av "Prinsesse Ragnhild" funnet av en miniubåt fra KNM "Tyr"på ca 300 meter dyp, rett utenfor Mjeldevika ved Bodø. Det ble tatt endel undervannsfoto. Skipsklokken ble tatt opp og med til Ramsund Orlogstasjon, hvor den ble pusset opp. Pensjonert orlogskaptein Gullik Henriksen var med på dette arbeid.
Skipsklokken. Foto: Sven-Chr. Birkelund.
Klokken ligger nå på kaia i Bodø lenket fast til foten av minnebautaen over de omkomne.
Avdukingen i Bodø den 22. okt. 2000.
Foto: Sven-Chr. Birkelund.
Det ble er verdig avslutning over "Prinsesse Ragnhild"- tragedien ved avdukingen av minnesmerke over de omkomne . Det var utrolig mange som var møtt frem til seremonien på hurtigrutekaia i Bodø. Seremonien ble ledet av havnedirektør Ragnar Tønder like ved det nye havnebygget.
Avdukingen av minnesmerke ble fortatt av Ruth Stub Jordbræk fra Trondheim. Hennes far var overstyrmann på "Prinsesse Ragnhild". Han var en av de omkomne som ikke ble gjenfunnet.
Mange reddede og redningsmenn traff hverandre i rørende omfavnelser.
Åge Johansen i Historieminneforeningen fikk det ærefulle oppdrag å legge ned en krans fra prinsesse Ragnhild fru Lorentzen. Hun sendte en varm hilsen til alle berørte av tragedien.
Fylkesmann Åshild Hauan la ned blomster på vegne av befolkningen i Nordland.
Varaordfører Britt Solvik la ned en krans fra Bodø kommune.
Ordfører Ingvar Ljones la ned en krans og hilste fra Bergen kommune.
Det ble lagt ned kranser fra den tyske ambassade i Oslo og fra Nordenfjeldskes Pensjonistforening.
Orkester og sangkor medvirket til en fyldig og verdig avslutning.
Nordgående hurtigruteskip lå ved kaia under noen hundre innbudte deltakere var invitert til lunsj ombord i hurtigruten, hvor det var endel taler, overrekkelser av blomster, minnegaver og pianomusikk under seremonien om bord. Det ble en verdig og minnerik avslutning.
Astrup Nilssen.