Kong Haralds avduking av

Kong Haralds avduking av minnesmerke etter "Irma" og "Henry"s torpedering på Hustadvika i 13. feb.1944.

Hurtigruteturen med "Midnatsol"

Mandag 16. september 2002 avduket Kongen minnesmerker over de 65 omkomne etter torpederingen av hurtigruteskipet "Irma" og lastebåten "Henry.

Den kunstneriske altertavlen i Bremsnes kirke.

Seremonien ble åpnet i Bremnes kirke kl 1400 med Kongens ankomst sammen med ordfører Kvalshaug og biskop Bondevik. Det ble et profesjonelt gjennomført program med en meget fin kor og musikkunderholdning. Det var ingen vanlig gudstjeneste, men biskopen holdt en kort tale. Etter sang- og musikkunderholdning, fortalte averøyværingen Erling Nystøyl om tragedien, og leste opp navnene på de 65 omkomne med "Irma" og "Henry".

Seremonien ble avsluttet med Postludium "Rigadon" av Andrè Campra med orgel og Mørebrass. Utgangsprosesjon for Kongen og hans følge.

Kl 1500 ble publikum kjørt med busser til minnesmerkene på Røeggen. Her ble vi mottatt av musikk "Ut mot havet" av Averøy ungdomskorp. Marinegaster stod æresvakt ved minnesteinene. Se foto. Steinene peker rett mot stedet der skipene ble torpedert.

Minnesmerkene peker mot torpederingsstedet

Ordføreren holdt en tale om tragedien som gikk rett til hjerte.

Ordføreren taler ved minnesmerke.

Kongen holdt også en gripende tale.

Kong Harald taler og fortar avdukingen av platen med alle de 65
navnene på de omkomnene.

Minnesteinene, hver ca 30 tonn sett fra siden.
Legg merke til den fine sjatteringen på steinene det "Stille rom", reist på
Røeggen i Averøy til minne om krigsforliset av hurtigruten "Irma"
og lastebåten "Henry". 65 nordmenn mistet livet i denne tragedien, som skjedde utenfor Hesteskjæret fyr den 13. februar 1944. Min far var blant de omkomne.
"Stille rom" er laget av kunstneren Geir Stormoen og ble offisielt
innviet av H.M. Kong Harald V den 16. sept. 2002.

Avdukingen ble avsluttet med "Bønn" spilt av løytnant Skjønhaug fra Marinemusikken

Det neste på programmet var at de berørte av tragedien skulle få en sjøreise med hurtigruta ut til posisjonen der torpederingen skjedde. Hurtigruteskipet "Midnatsol" sløyfet anløp av Kristiansund på sørgående og gikk inn til Kristvika på Averøy. Skipet lå ved kai og ventet på bussene med de over hundre innbudte gjestene, som gikk ombord kl 1640 etter at Kaptein Helge Johansen hadde mottatt og hilst på Kongen. De som ikke hadde vært om bord i en hurtigrute tidligere, fikk en utmerket veiledning av de ansatte om bord

Ombord møttes reddede fra tragedien og deres redningsmenn for første gang etter 58 år. Det falt noen tårer da de omfavnet hverandre.

Turen gikk ut til posisjonen der "Irma" og "Henry" lå på bunnen ca 200 meter under havflaten. Marinen møtte opp med 2 MTB`er. Fra en av disse ble det kastet en krans på sjøen. Turen gikk så videre til Molde der skipet gikk inn i vanlig rute. MTB`ene fulgte "Midnatsol" helt til vi kom til Molde.

Presten i hvit kappe kaster kransen i sjøen.

Underveis samlet deltakerne seg med Kongen i spissen i spisesalongen til en bedre middag laget av havets råstoffer, De forskjellige retter smakte aldeles utmerket. Alle også Kongen forsynte seg flere ganger. Det var tegn på at vi satte stor pris på den gode maten. Etter måltidet, var det var kunstneriske innslag med taler og gaveoverrekkelse til Kongen,. Han deltok hele tiden til vi kom til Molde kl 2030.

Fra Molde ble gjestene etter en minnerik opplevelse transportert med busser til de respektive plasser.

I kirka

Foredragene:

Erling Nystøyl i kirka:

IRMAFORLISET - et lite historisk tilbakeblikk.

Erling Nystøyls tale ved minnestunden i Bremsnes kirke.

Henvendelse til:

Deres Majestet
Fylkesmann
Ordførere
Overlevende etter forlisene
Pårørende til de som omkom under forlisene
Deltakere i redningsarbeidet etter forlisene
Øvrige inviterte og frammøtte

Jeg er bedt om å referere litt fra historien som knytter seg til katastrofen som skjedde like
utafor Averøya 13. februar! 1944.

Vi kjenner ganske godt hva som hendte. Hvorfor hendelsesforløpet ble som det ble, og
hvordan dette virket innpå hundrevis av enkeltpersoners videre skjebne, kommer vi aldri til bunns i.
Historieberetningen kan aldri bli helt objektiv og uttømmende. Vi vil oppleve ting forskjellig -
ig, vektlegge ulike ting -avhengig av hvilket ståsted vi har.
Alle vil vi framheve og fargelegge bestemte hendelser, mens noe annet blir oversett - eller i verste fall tildekket.

De som mistet sine kjære vil ha ett utgangspunkt. De som stod for senkingen av hurtigruta
"Irma- og lastebåten -Henry- har et annet ståsted. Og de som deltok i redningsaksjonen vil ha enda en annen synsvinkel.

Mitt utgangspunkt er at jeg har bodd i Sveggesundet gjennom mange år. Jeg har lest det meste
Av det som er skrevet om forlisene. Jeg har hørt historiene fra de som hørte og så senkningen
- og jeg har hørt skildringene fra redningsmennene som gikk ut - og fra de på land som tok i
mot de overlevende som kom inn.

Jeg har også hørt om truslene fra okkupasjonsmakta som truet med å gjøre Ytre Averøy til et
nytt Telavåg på grunn av senkingen av flere fartøy utafor Averøya.

Nettopp i det området der "Irma" ble torpedert, ble det også senket to tyske minesveipere -
hvor det gikk mange menneskeliv. Stedet der dette skjedde var ikke lenger unna land enn at
folk ute på Røeggen kunne høre skrik fra de som forulykket der ute i havet, vest for stedet der
minnesmerket nå er reist.

"Irma" var ikke det eneste sivile fartøyet som ble senket under siste krig. Flere andre
hurtigruter led samme skjebne. Det var faktisk forlis som krevde enda flere menneskeliv -
men ”Irma”og ”Henry" er spesielt tragisk fordi det var norske MTB er - bemannet med
nordmenn som stod for senkningene.
Dette forliset er også en tragisk en innrømmelse fra det offisielle Norge har sittet meget
Langt inne - og fordi de pårørende har måttet kjempe en ensom kamp i savnet av sine kjære -
med liten støtte fra storsamfunnet.

Oppdrag:
De to MTBene som senket "Irma" og "Henry", 627 og 653, opererte ut fra Lerwick på
Shetland. På dette toktet skulle de egentlig til Folla for å gjøre anslag mot tyske skip i Rørvik.
For å ha nok drivstoff til de store bensinmotorene, måtte båtene slepes opp til Norskekysten.
Værutsiktene var imidlertid slik at slepebåten "Molde" returnerte etter å ha slept båtene inn til
området utafor Grip. Båtene gikk deretter for egen maskin inn til skjulestedet Haltvinkbanken
som er en berghammer på innsida av Stangarodden. Her ble båtene kamuflert inn mot
berghammeren, og det ble satt ut vaktposter.

Hurtigruta "Irma" og lastebåten "Henry" var begge på nordgående denne søndagen i februar.
Det var også flere andre båter på leia. "Irma" hadde størst fart og passerte "Henry" like utafor
Hestskjær tyr. Dette skjedde like etter at mørket var falt på.
Irma" hadde over 100 personer om bord med passasjerer og mannskap.
Henry" hadde et mannskap på 15.I tillegg var det med tyske vakter på begge båtene - såkalt
flakmannskap". Disse betjente skytset om bord.
Henry" var lastet med stein fra Risør og skulle til Muruvika i Malvik.
Irma" hadde, i tillegg til passasjerene, ca. 1700 kasser sild og dessuten post og annet vanlig fraktgods.

Beskytning og senkingene av båtene - forliset:
Den 13. februar i 1944 var en fin vinterdag. Det var kaldt og klarvær, god sikt og vindstille.
Det var noe dønning slik det nesten alltid er på yttersida av Averøya.
Månen kom opp, men først ei god stund etter at dagslyset forsvant.
Enda mens det var dagslys, såg vaktpostene ved MTBene røyken fra flere nordgående båter
komme over Hustadvika.

Sannsynligvis var det observasjonen av "Henry", "Irma" og en slepebåt som het "Hoplafjord"
i samme område, som gjorde at båtene ble tatt for å være en konvoi, ledsaget av tysk vaktbåt.
Denne misforståelsen - eller skjebnesvangre feilvurderinga førte til at MTBene gikk ut og
senket de to sivile norske fartøyene.

Av loggen til MTB ene og av sjøforklaringen i Bergen i april, går det fram at "Irma ble senket
med to torpedoer ca. klokka 18.30. Det ble også skutt med mitraljøser mot båtene.
Alt gikk veldig fort - og "Irma" sank etter bare få minutter. Det ble ikke tid til å sette ut
livbåtene på "Irma". Kanskje var de allerede ødelagt under torpederingen og beskytningen.
"Henry" kom fram til området der "Irma" ble senket bare kort tid etter forliset. De satte ut
livbåter for å ta opp overlevende som låg i sjøen. Mens de holdt på å sette ut livbåtene, ble
også "Henry" torpedert. "Henry var lastet med stein og sank nesten øyeblikkelig.

Redninssaksjonen:

"Hoplafjord" - som slepte på en lekter - låg noe lengre bak de to andre fartøyene. Den kom
etter hvert fram til stedet der "Irma" og "Henry" var senket. Etter det vi vet, tok "Hoplafjord"
om bord 10 overlevende og 6 døde fra sjøen.
Denne båten gikk så til Kristiansund. De overlevende ble innlosjert på Grand hotell og de
skadde ble fraktet til sykehuset.

Den ene av livbåtene fra ”Henry” hadde 9 personer om ble slept inn til Kjønnøya
av fyrvokteren på Hestskjær fyr som gikk ut med enliten motorbåt.
Den andre livbåten fra "Henry" tok seg inn til Sveggesundet med egen hjelp
Her var det 17 personer om bord.

Flere små båter og større fiskebåter gikk ut fra øyene omkring. Så vidt vi vet var det bare ”Sveggøy” som kom inn med overlevende. De fant en flåte med 12 personer. Disse ble brakt inn til Sveggsundet, og de hardest skadde ble kjørt videre til sykehuset i Kristiansund.

Overlevende/ reddede – Tap av liv i forbindelse med forlisene:
I alt var det 49 personer som overlevde forlisene. Det er nesten utrolig at så mange kom til land denne vinterkvelden. 65 nordmenn mistet livet under forlisene. I tillegg kommer noen tyske statsborgere. Disse var enten med som passasjerer på ”Irma” eller var flakmannskap ombord på de to båtene.

Etterord:
Når det nå har gått nesten 60 år siden forlisene skjedde, har mange av de som har vært involvert i hendelsene gått bort. De som kan gi oss første hånds data er borte eller har vansker med å erindre enkelthetene omkring tragedien. Mange har sikkert opplevd at storsamfunnet ikke har vært interessert i – eller villig til - å lytte til deres historie.

Etter initiativ fra Nils Aukan, lykkes det en ved hjelp av undervannskamera nøyaktig å lokalisere posisjonen for vrakene som ligger på ca 200 meters dyp midt mellom Hestskjær fyr og Røeggen.

Når vi har fått et minnesmerkeplassert like i nærheten av der tragedien skjedde, håper vi alle at dette kan bli et sted, hvor historien om krigens verkende sår, blir holdt i hevd – og hvor minnet om de som fant sin grav der ute, kan bli hedret. Monumentet ”Stille rom” vil være et sted der alle som føler tilknytning til hendelsene kan bringe med seg sitt ståsted – ha en innfallsvinkel til – ”morstragedien”, som dette forliset også har blitt kalt.

Ved det ”Stille rom” kan noen kanskje få dempet sin bitterhet – eller sin skyldfølelse. Andre kan få glede over at mange tross alt overlevde – og for oss gir det anledning til ettertanke og refleksjon over hvorfor krig er så ufattelig grusom. Hvorfor forårsaket norske marinefartøy døden til 65 landsmenn? Kan vi bidra til at slikt ikke skjer igjen?
Minnesmerke kan kanskje ble en slags grav å gå til - og en påminnelse til oss alle om at vi har noe å lære av vår såreste historie.
Jeg skal så lese navna på de 65 norske kvinner og menn som omkom i forlisene og som har
fått sine navn på minneplata ved monumentet.

NAVNELISTEN ble opplest.

Vi vil minnes disse i ærbødighet

Til bake til hovedsiden

Avdukingen av ordføreren ute på Røeggen

Avdukingen av minnesmerke etter hurtigruteskipet ”Irma” og lastebåten ”Henry`s” krigsforlis på Hustadvika 13. februar 1944.

Deres Majestet
Fylkesmann
Fylkesordfører
Ordførere

Og alle frammøtte. En spesiell hilsen til de som har nærmest tilknytning til hendelsen som overlevende, etterlatte etter omkomne og de som deltok i redningsarbeidet.

De som har bodd og de som skal bo her ute i havlandet, kjenner til den harde realitets lov at havet enkelte ganger tar våre beste kvinner og menn. Havet er en kjær nabo, men samtidlig nådeløs krevende. Slik også søndag 13. februar 1944. da hurtigruteskipet ”Irma” og lastebåten ”Henry”, passerte Hestskjær fyr og møtte skjebnen kl 18:30 i et tragisk krigsforlis, som med all tydelighet viser enhver krigs iboende djevelskap.

Skipene ligger på 206 meters dybde der de tok bunnen for over 58 år siden. La sjøanemonene som har vokst på rekkverket og sjøstjernene på skrogene være de kjærlige hilsener fra oss alle med bønn om at det kun er den stille svømmende fisk som skal vokte freden der nede. Ett fredens hvilested til ære for de som ble med ned.

Det er viktig å minne om havets lov nr. 1 – å hjelpe andre er en plikt. Av de personer her i Averøy som dro ut i mørke med skyting og torpedosmell som bakgrunn, og de som var på båtene som ble senket og som prøvde over evne å redusere omfanget, adlød loven slavisk og bidro til at katastrofen ikke fikk enda større omfang.

Vi er stolte av dere og det redningsarbeidet dere utførte. Nasjonen Norge skal stå i rettstilling for slike mennesker. I Averøysamfundet og langs Norskekysten har historien om forlisene vært levende og skapt vonde minner. Først da tidligere forsvarsminister Eldbjørg Løwer gikk ut og offentlig beklaget hendelsen i 1998 kunne en tenke på mulighetene for et forsoningens sted på land.

Averøy kommune tok i 1999 opp med statsminister Kjell Magne Bondevik om å få reist ett nasjonalt monument over hendelsen her i Averøy. Svaret var at staten positivt ville bidra. Hvorfor engasjerte så Averøy kommune seg i dette arbeidet som var en klar nasjonal oppgave? Med den svært gode kunnskap lokalsamfunnet hadde om de berørte parters vonde tid i over 50 år, så vi det maktpåliggende å få reist ett monument der alle berørte parter:

De overlevende, etterkommere etter omkomne, deltakere i redningsarbeidet, mannskapene på MTB-ene, alle involverte i krigsforlis, kunne komme sammen i forsoning og fred. Ett sted, der en uavhengig av hvilken side en stod på i krigshendelsen, skal føle at det er deres sted. Ett sted som kan ta opp i seg alt det vonde, legge det fra seg, og vende blikket til der himmel og hav møtes og få fred.

Har Averøy kommune lykkes med dette, har vi nådd vårt mål. Gjennom en bredt sammensatt styringsgruppe ble det en konkurranse etter nasjonale regler lyst ut. Kunstneren Geir Stormoen ble an en enstemmig jury tildelt oppdraget for sitt utkast ”Stille rom”.

Mitt ønske er at dette stedet vil bli ett nasjonal symbol på vårt ønske om fred. At krig som konfliktløsingsform blir avleggs. <Og at ”Stille rom” strekker grunnfjellet mot lyset og ber om evig forsoning.

Tale av ordføreren ved middagen ombord på ”Midnarsol”

Deres Majestet

Kjære alle inviterte gjester.

Etter å ha blitt ført trygt gjennom ett av de navigasjonsmessige vanskeligste farvann på Norskekysten og ikke minst fått noen av de delikatessene som kjølen av hurtigruta har pløyd over, er det ikke rart at vi her ute i kyst-Norge har ett ærbødig forhold til havet og til de som har valgt havet som arbeidsplass. Min store beundring til kaptein Helge Johansen og hans mannskap på alle plan for den perfekte måte de representerer den norske sjømannsstanden på.

Det er med litt vemod, men likevel med en god følelse, vi nå nærmer oss avslutningen på snart fire års arbeide for å få reist et verdig monument som dere som har vært involvert i krigsforliset har ventet på i over 50 år. Under denne prosessen har vi kommet hverandre utrolig nær.

Da mener jeg alle fra Forsvarsdepartementet, Sjøforsvaret, Fylkesmann, fylkeskommune, styringsgruppe, jury, kunstner, grunneier, arrangementsstab og ikke minst alla dere som, uavhengig av ståsted, har vært følelsesmessig sterkt knyttet til den tragiske hendelsen.

Målsettingen var at dette skulle være ferdig senest ved 60 årsdagen etter hendelsen, altså i 2004. Vi følte sterkt press fra de pårørende at hvis mulig måtte arbeidet forseres. Forventningene i lokalsamfunnet Averøy var godt påfyll på drivkraften. Ved hjelp av mange gode krefter nådde vi målet 1 ½ år tidligere. Mon takk til alle som på sin måte har bidratt til realiseringen.

Kjære Kong Harald. Jeg vil her og nå betro deg at fra jeg sendte det første brevet til statsminister Kjell Magne Bondevik sommeren 1999 har mitt innerste og største ønske vært at vår folkekjære Konge ville være tilstede ved minnemarkeringen. Kongen har svært høy stjerne i Averøy. For hvem andre enn Deres Majestet besøkte Averøy midt opp i kaoset og de store ødeleggelser etter nyttårsorkanen i 1992 og viste med all tydelighet at vi han et kongehus som følger med sitt folk. Dette ga oss alle en ekstra kraft til å bygge opp og få samfunnet tilbake i normalfunksjon.

Derfor er jeg ydmyk og takknemmelig først på egne vegne, men også på alle involvertes vegne at vi har fått lov å ha vår kjære Konge sammen med oss i dag. Det har igjen gitt oss bekreftelsen på at vi har et kongehus som stiller seg på de berørtes sidde når det kreves. Vi har hele tiden forsøkt å benytte det lokale vi har her på Nordmørskysten i vårt arbeide. At stein til monumentet skulle reises rett opp av fjellet ute på Røeggen , var kanskje den største overraskelsen. Fullt så stor blir ikke den enkle gave jeg vil overrekke Kongen fra Averøy. Jeg vet Kongen er en ivrig jeger, fisker, seiler og friluftsmenneske. Til alt dette trenges varme klær. Og det har vi tenkt på, for vi vil ha deg lenge. Vi har valgt å gi deg en Averøygenser. Vi skal ikke garantere at det følger fiskelykke eller jegerhell med, men vi skal garantere er at denne genseren er strikket av kjærlige hender og hver en av de over 5400 averøyingene legger omtankens varme i den lokale gaven.

Og det er jo for å være litt lettere t tonefallet, en annen baktanke med dette. Siden prinsessen har Nordmørsbunad og 25 % averøyingen Ari Behn har likeså, hadde det vært helt perfekt at ved neste TV overføring av det kongelige påskeskirennet hadde Kongen stilt i Averøygenser. (Kongen lo godt da dette ble sagt). Da hadde også en annen nordmøring, Odd Johan Nelvik, fått sitt ønske oppfyllt.

Takk for en uforglemmelig dag til Kongen og til dere alle,

På vegne av de berørte fremførte Astrup Nilssen en takk til Kongen om bord i "Midnatsol".

Takketale i forb. med arrangementet på Averøy den 16.9.02 av Astrup Nilssen

Deres Majestet.

Kjære alle sammen

På vegne av oss berørte i denne forferdelige tragedien, ønsker jeg i takke
alle som har bidratt til minnedagen.

Først vil jeg si at det har vært en tung dag, men det har også vært en gledens og forsoningens dag. Ikke minst Hans Majestet Kong Haralds nærvær har vært med å gi en verdig avslutning, og en oppreisning som vi detter stor pris på Jeg retter en hjertelig takk til Deres Majestet.

Jeg vil takke Sjøforsvarsstaben for det arbeid de har hatt med å finne virkeligheten i tragedien. Det har lykkes. Jeg retter et takk til tidligere kontreadmiral Svensholt i Sjøforsvarsstaben. Da han ble kjent med saken, gikk han ut i avisene og beklaget senkningen av ”Irma” som en tragisk tabbe. Jeg retter en personlig takk til kommandørkaptein Marcus E. Osen for hans arbeid med å finne frem og å oversende de aktuelle dokumenter om tragedien, et arbeid han har hatt i tillegg til sine daglige gjøremål.

Takket være tiltak fra Averøy kommune og ordfører John Harry Kvalshaug, har vi fått et varig minne ute på Røeggen over ofrene på morsdagen i 1944. Verdien av et sånt minnesmerke kan ikke uttrykkes i ord.

Jeg må derfor rette en spesiell takk til ordfører John Harry Kvalshaug og hans stab, samt arrangementskomiteen for arbeidet med forberedelsene og arrangementet. Uten John Harrys initiativ har vi helt sikkert ikke vært samlet her,

Dette er blitt en minnerik dag, som vi setter stor pris på.

Deres Majestet – kjære venner – hjertelig takk for samværet.

Slutt.