Hurtigruteskipet "Richard With"s tragedie.

Klikk på ønsket avsnitt.
Data:
Eier: Det tidligere Vesteraalens Dampskibsselskap
A/S.
Bygget som hurtigruteskip ved Trondhjems Mek. Verksted i 1909.
Fremdriftsmasineriet var en 1150 hk. dampmaskin.
Fart: Ca. 12 mil.
Lengde: 193 fot.
Tonnasje: 905 br.reg.tonn.
Passasjerplass: 300.
Navn
etter hurtigrutens far Richard With. Om han kan det skrives en
hel bok.
Krigssituasjonen forandret seg totalt i nordområdene etter at Tyskland gikk til angrep mot Sovjet 22. juni 1941. Det førte til at vår nordlige og fattigste landsdel fikk føle krigens grusomheter på nært hold. verre enn resten av landet.
Britene sendte i all hemmelighet (og uten Den norske London regjerings vitende) en ubåt i T klassen, HMS "Tigris" med kapteinløytnant Bone som sjef, til Finnmarkkysten.
Etter avtale med Sovjet,
fikk ubåten base på Kolahalvøya ved Murmansk. Avtalen omfattet fellesøvelser
og opplæring av Sovjet ubåter for angrep på
kystfarten utenfor Finnmark. Britene og russerne øvde seg på angrep mot flere
sivile rutebåter bl. annet hurtigruteskipet "Lofoten" og rutebåten
"Tanahorn". Om disse angrep er det skrevet i en annen link.
Til begynnelsen.
Britenes angrep mot "Richard With".
Finnmark-turen medio september 1941 ble den siste for gamle "Richard With". Lørdag den 13. ble skipet torpedert syd av Rolvsøya mellom Hammerfest og Honningsvåg. Skipet var tidligere 5. mai 1940 utsatt for et tysk flyangrep, men berget seg.
"Richard With" gikk i sydgående rute fra Honningsvåg lørdag morgen den 13. sept. 1941 med ca 135 personer inkl. besetning. Herav er det i papirene nevnt 7 tyskere. Alle lugarene var i bruk. Avgangen hadde ingen sammenheng med tyskernes transportskip "Kong Ring"s avgang fra samme sted, slik ryktebørsen forteller.
Den britiske ubåten, HMS "Tigris", som om natta hadde ligget ute ved Skipsholmen på Revsbotn og ladet batteriene, siger sakte innover mot Rolvsøysundet, da et sydgående skip observeres i Breisundet ved Havøygavlen.
Sjefen på ubåten, kapteinløytnant Bone, gir ordre om å gå nærmere kurslinjen til det motgående skip. Ca kl. 1100, på en n. mils avstand fyrer ubåten av to Mark lV torpedoer mot "Richard With". Den ene torpedoen bommer, men den andre treffer hurtigruta midtskips mellom maskinrommet og første plass akterut. Skipet brekker i to deler og synker på under ett minutt. Hurtigruta førtes av kaptein Kristian Dahl Knudsen, som dessverre var blant de som ofret livet.
"Richard With" som ny.
Denne britiske udåden eller terrorhandlingen (det ordet er berettiget) ble hurtigrutefartens største katastrofe, der 103 mennesker mistet livet.
Dagen før ble ruteskipet "Barøy" torpedert i Vestfjorden av britene. 77 mennesker mistet livet herav 21 kvinner og 7 barn.
Det var uskyldige norske
barn, kvinner og menn som ble lemlestet og drept. Mange kjempet
forgjeves mot døden i den iskalde sjøen, mange i sjokktilstand.
En av de reddede forteller at etter at skipet sank, ble alt
stille. Bare skrikene fra de som lå i sjøen hørtes, men det
ble etter hvert stille.
Til
begynnelsen.
Fiskebåten "Skolpen" lå like i nærheten av hurtigruta. Båten var 43 fot lang med en maskinkraft bare på 30 hk.
De av mannskapet som satt fremme i lugaren og spiste, hørte en dunk. De trodde baugen hadde truffet russisk rektømmer, men da de hørte skipperen på brua rope at hurtigruta var torpedert, sprang de på dekk.
Skipperen på "Skolpen" fortalte i et TV program med gråten i halsen om det han så av grusomme menneskelige lidelser i sjøen. Det han opplevde kan ikke beskrives med ord. "Skolpen" ilte til for å berge folk. De gikk med full fart mot ulykkesstedet, og var fremme etter et kvartes gang, men da var allerede mange druknet.
Programmet sa ingen ting om nasjonaliteten til ubåten (det er typisk at britenes ugjerninger skjules).
De reddede ble brakt inn til Hammerfest. Hvordan lille "Skolpen" hadde plass til 32 reddede og 7 av eget mannskap er helt utrolig.
Den 21 års matrosen,
Erling Blomsø, forteller, at da skipet brakk i to, så han en
ung mor som stod på fordekket og løftet sitt lille barn over
hodet. Han kjente henne. Hun og barnet gikk ned med skipet. Det
var mange slike rystende sener.
Til begynnelsen.
I den klare høstdagen på ca 1 n.mils avstand, kunne kapteinløytnant Bone ikke påberope seg vanskeligheter med å identifisere skipet som et passasjerskip i sivil fart. Det var ikke tyske stridsenheter i nærheten, og Bone hadde god tid til disposisjon. Han kunne og burde ha gitt et varselskudd først. Han kunne ha stoppet hurtigruten og gitt de om bordværende anledning til å gå berge seg i livbåtene. Alle kunne derved ha vært reddet.
Bone gjorde det som ikke var en sjømann verdig. Han drepte med vilje.
Det forekom at selv tyskerne med sin hensynsløse krigføring, i noen tilfeller, ga skipsmannskap anledning til å berge seg i livbåtene før de senket skipet.
Fra "The Naval History of World War Two 13 - 17 Sept 1941. Arctic", refererer jeg noen få ord:
"Off Breisund, the British submarin "Tigris" (Cdr Bone) sinks the steamer "Richard With" (905 tons), and missis on 15. and 17. Sept two convoys in Lopphavet.
Dette bekrefter at de kjente
navnet på hurtigruta.
Til
begynnelsen.
Skipet ble torpedert stikk i strid med avtalen mellom den norske regjering i London og britiske myndigheter, om at norske passasjerskip i rutefart ikke skulle angripes. Da denne tragedien ble kjent for vår regjering, ble statsminister Nygaardvold rasende, men de kunne lite gjøre med saken. Heimefronten reagerte også sterkt både på denne hendelsen og flere i liknende tilfeller.
Etter at ubåten kom hjem til basen. forsvarte Bone seg med at hurigruten gikk i konvoi. Her grep han til en usannhet. Det er sagt at Bone fikk en skikkelig irettesettelse etter denne udåden. Det var det hele.
London radio meldte på
norsk at igjen var et tyskkontrollert handelsslip senket.
Til
begynnelsen.
Vår krigshistorie sier forteller svært lite om denne forferdelige tragedien. Det vi fikk vite var, at en tysk ubåt hadde senket "Richard With". Senere ble det korrigert til en Sovjet ubåt. Dette til tross for at de engelske kildene om denne senkingen var tilgjengelige.
Beskrivelsene i den offisielle norske krigshistorien ser det ut til å være et samspill mellom de politiske styremakter og de fagmilitære med det resultat at fremstillingene av ubehagelige krigshendelser er utelatt, dysset ned eller omskrevet til fordel for seierherren.
Avisen Nordlys skrev i 1999
og Harstad Tidende i år 2000 om at "Richard With" ble
senket av en tysk ubåt. På min dokumentasjon måtte begge
avisene korrigere feilen, men korreksjonen hadde ikke den store
overskriften, og de som ikke leste den, tror fortsatt at "Richard
With" ble senket av en tysk ubåt. Slik er det historien
blir forfalsket.
Til
begynnelsen.
Våre myndigheter ville ikke granske tragedien.
For myndighetene var det i etterkrigstiden viktigere å prioritere forholdet vedrørende den nasjonale holdningen til vår store dikter og nobelprisvinner Knut Hamsun og den verdenskjente norske operasangerinnen Kirsten Flagstad og flere, enn å få klarlagt noen av Norges største skipstragedier, som tok livet av hundrevis av uskyldige mennesker.
De sovjetiske ubåtene K-2 (kapt. V P Utkin) og Shch -422 (kommandørkapt. Malyshev), opererte i det samme orådet som "Tigris" og fortok flere angrep mot den sivile kystfarten. Mer om dette står under linkene om hurtigrutesipet "Lofoten" og lokalbåten "Tanahorn".
Astrup Nilssen.
Oppdatert av webmaster i febr. 2000.